
Om meg
​
-
Utdannet psykolog med autorisasjon fra Universitetet i Oslo i 2004
-
Videreutdanning i kognitiv terapi 2010
-
Videreutdanning i metakognitiv terapi 2016
-
Videreutdanning som barnfaglig sakkyndig i 2020
-
Forfatter av boken Søvnskolen, gitt ut 2020
-
Forfatter av bok om bekymringsmestring Snakk mindre om det, gitt ut høst 2022
-
Jobberfaring omfatter bl.a. rusbehandling, barnevern/fosterhjemsarbeid, behandling av sykelig overvekt, samt tilrettelegging for yngre personer med demens. Jeg har også hatt en rekke sakkyndighetsoppdrag for tingretter og barneverntjenester.
-
De siste 10 år har jeg utviklet og holdt kurs for behandling av panikkanfall, stress, overdreven bekymring, sosial angst, depresjon, helseangst, insomni (søvnplager) og overspising.
-
Min erfaring er at effekten av kurs og individualterapi avhenger av at jeg bruker både hjerte og hode i møte med deg. Det betyr for eksempel at jeg må være sensitiv på deg og dine behov.
​
​
Utdrag fra Søvnskolen:
Aslak :
Et eksempel på bruk av tankeutsettelse:
Aslak tenker og han tenker – på miljøet, på hvordan kloden kommer til å gå under, på bruken av plast, skamløse flyreiser, overdrevent bruk av skjerm, folks vansker med å klare å vente med belønning, sannsynligheten for at han og kjæresten kommer til å gå fra hverandre, hvordan det skal gå med foreldrene hans når de blir gamle, om han kommer til å kunne ta vare på dem,
og om han faktisk klarer å få så gode karakterer på eksamen
som han ønsker.
​
Aslak tenker for mye. Han sier det oppleves som om denne tankestrømmen er utenfor hans kontroll. Når han skal sove, skrur ikke hjernen seg av. Den fortsetter i samme tempo som den har gjort mesteparten av dagen, og tankekjøret holder ham våken. Han vrir seg, prøver å tenke på noe hyggelig, står opp, går ut
av rommet, legger seg igjen, står opp på nytt.
​
Aslak lærer tankeutsettelse. Han bestemmer seg for at
kontortiden for forstyrrende tanker skal være klokken halv åtte om morgenen. Ved leggetid sier han til seg selv: «Må jeg tenke på dette nå, eller kan det vente til i morgen?» Som regel svarer han nei på dette spørsmålet.
I begynnelsen var det vanskelig bli klar over hva slags type
tanker han hadde, men etter å ha benyttet seg av kontortiden
et par ganger, ble det tydelig for ham at de fleste tankene hans kunne sorteres under klima- og miljøproblemer, bekymringer for familie, bekymringer for parforhold og bekymringer for ikke å lykkes. Stort sett var han enig med seg selv i at denne typen tanker ikke gjorde at han fikk det bedre, men at det var nyttig
å ha fokus på det han kunne gjøre noe med. Han kunne for eksempel velge å fly mindre og bruke mer tid sammen med kjæresten.
Da Aslak fikk innsikt i hvilke tanker han hadde, ble det enklere
å henvise dem til kontortiden. Han lagde sin egen lille metode:
Bekymringer: Hjelper ingenting. Kom tilbake i kontortiden.
Planlegging: Passer ikke nå. Kom tilbake senere.
Grubling: Jeg får ikke gjort noe med ting som har hendt.
Kom tilbake i kontortiden.
Over tid merket han mindre tankekjør, og at det var lettere å sovne. Han sluttet også etter hvert å bruke kontortiden.
