All you need is love?

All you need is love, sang Beatles. Det er noe i det. Men hva er kjærlighet? Jeg skal her nøye meg med å definere kjærlighet som en positiv følelse. Er det sant at alt vi trenger er kjærlighet? Det er nok mange som lever i krig, fattigdom og undertrykkelse som ville sagt at kjærlighet ikke er nok. Men de fleste av oss som bor i Norge, vil kunne kjenne seg igjen i at kjærlighet står høyt på listen over det vi vil ha. Min erfaring er likevel at bakom søvnløshet og bekymringer banker det hjerter som sliter med å finne kjærlighet til seg selv og andre. Selv om det finnes mange årsaker til dette, vil jeg peke på et tegn i tiden som gjør at vi saboterer for oss selv. Det gjelder vår overdrevne oppmerksomhet på oss selv og at vi hele tiden skal forbedre oss.

Vi igangsetter kostholdstiltak, treningsregimer, fikser på kroppene våre og titter på pulsklokken. Mange av oss gjør det for å bøte på det vi ser på som mangler. Mantraet er å bli en bedre versjon av seg selv. Implisitt i dette ligger antagelsen om at vi ikke er gode nok som vi er. Kanskje forteller vi oss selv at vi burde vært roligere, tynnere, lykkeligere, eller ha penere hud. Det er en brist et sted. Jeg stopper aldri å undre meg over hva vi mennesker kan finne av feil ved oss selv.

Misforstå meg ikke: Dersom du f.eks. er redd når ingenting rundt deg er farlig, kan du gjøre noe med det. Dersom du tør og vil. Det er hjelp å få for tristhet, bekymringer, panikkanfall, søvnvansker, overspising og mye annet. Søk den hjelpen dersom du trenger det.

Men mange av oss er usikre på egen verdi. Da er veien kort til ulike tiltak som skal forbedre oss. Kanskje er det ikke der vi skal begynne. Kanskje skal vi heller stille oss selv spørsmålet hva som gir oss mening/verdi, eller hva som har en positiv effekt på meg og andre? Er det isbading, så er jo det topp, men ellers la det være. Kanskje blir du mer fornøyd når du tar en løpetur, men gjør du det for å holde deg tynn og kjenner lite glede ved aktiviteten, bør du vurdere en annen måte å røre deg på. Det er mye kjærlighet i det å ta ansvar for hvordan du har det, men det er også viktig å rette oppmerksomheten utover til mennesker du møter.

En annen inngang til å føle seg bra, er å nemlig det å hjelpe andre. Det har faktisk fått et eget navn: «Helpers high». Den gode følelsen du føler antas å skyldes frigjøringen av hormoner som dopamin, serotonin og oxytocin. Kanskje skulle Beatles sunget «all you need is helpers high» istedenfor. For sannheten er i hvert fall at det å gjøre en vennlig gest for en annen, sannsynligvis får deg til å føle deg bedre enn nesten alt annet. I en studie fra Berkley viste det seg at frivillig arbeid reduserte sannsynligheten for å dø med 44 %. Det er mer effektivt enn å trene fire ganger i uken. Det er ikke bare døden du kan forsinke ved å hjelpe andre. Helsen din blir også bedre. Forskere ved Cleveland Clinic har funnet at både depresjon, stresshormonet kortisol og blodtrykk reduseres, mens selvtillit og opplevde lykke økes.

Ved å gjøre en innsats for andre får du det altså bedre. Og det betyr mer for andre enn det du tror. De fleste av oss undervurderer hvilken betydning små gode handlinger har på andre mennesker. Forskning viser at selv små, tilfeldige, vennlige handlinger som det å kjøre noen hjem eller å ringe og høre hvordan noen har det, betyr mer for mottageren enn vi selv tror.

Det er altså en vinn-vinn-situasjon. Du kan oppnå god mental hygiene ved å gjøre en liten vennlig handling hver dag. Kanskje kan vi alle gjør mer av det i 2024?